Sprechen sie døl, please!

Dieser Artikel wurde in der Lokalzeitung "Østerdølen" veöffentlicht, als Saskia dort die Schule besuchte.
I fem uker har Koppang Videre- gående Skole hatt en tysk utvekslingselev på besøk. Saskia T. ønske om å få et opphold i Norge ble innfridd da klasse 2AF tok imot henne med åpne armer.
TYSKLÆRER IRINA MOLBERG Mener dette har vært en veldig vellykket periode. - Det har fungert veldig bra, hun har bidratt både språklig og kulturelt, og det har vært lærerikt for alle. Saskia har fulgt klassen i alle fag, og kom godt overens med sin norske klasse. I forhold til å lære tysk jeg tror det er bra for elevene å ha en jevnaldrende hos seg. Man lærer lettere av en på samme alder med de samme interessene enn om en voksen person skulle hatt den samme rollen, mener Irina. Rektor Odd Arild Strand er også av samme oppfatning, at dette har fungert bra. Han mener det har vært lærerikt i forhold til eventuell senere utveksling. Vi har sett at det er viktig å ha kontakt med utvekslingsskolen på forhånd. På den måten kan man bedre tilpasse opplegget slik at vi er sikre på at vi har et tilbud som tilfredstiller alle. Odd Arild mener utvekslingsopplegget har vært berikende for både lærere og elever, og Koppang Videregående skole er noen erfaringer rikere ved planlegging av egne utvekslingsprosjekter. Selv oppsummerer Saskia Trebing sine uker ved Koppang videregående skole slik: I forhold til skole må jeg si at den er helt annerledes enn i Tyskland. Undervisningen her er mye løsere og forholdet mellom elever og lærere er nesten vennskapelig. Det var noe jeg ikke kjente til, men likte veldig godt. Jeg synes jeg hadde en veldig hyggelig klasse og koste meg meget, selv om jeg ikke akkurat elsket heldagsprøvene, som også var noe nytt. Jeg skal i allefall ikke glemme 2 AF.
Je begynner å prate dialekt sjøl, je
Det skriver Saskia T. i sin egen oppsummering av månedene ved Koppang videregående skole.
Å få Komme Til Norge for mer enn bare ferie har vært min store drøm i over to år, og dette skoleået er den blitt til virkelighet. De siste fem ukene har jeg tilbrakt på Atna, og har blitt litt kjent med "The Norwegian way of Life." Ærlig talt kan jeg ikke huske hva jeg hadde forventet meg før jeg kom hit, men det var i allefall veldig annerledes. Den første uken i Norge fikk jeg for første gang prøve mitt talent på ski, og jeg kan si en ting; Det var sikkert morsomt å se på! Men selv om jeg lignet litt på Hilde Gjermundshaug Pedersen i kvinnestafetten var det kjempegøy. Til slutt kunne man kanskje kjenne igjen litt av Bente Skari.. vel, nesten da..hehe! Apropos, noe jeg var veldig imponert over, var Norges begeistring for sport. Jeg har aldri sett at det fi nnes "VM- meny" i et tysk supermarked, og norske kommentatorer gledet seg jo nesten mer over gull i skiskyting enn utøverne selv. Derfor likte jeg veldig godt å se norske overføringer, for de er mye livligere enn jeg er vant til. Uansett, norsk TV er noe helt spesielt synes jeg. Å høre amerikanske filmer og serier på orginalspråket var helt nytt for meg. Vi tyskere er for dovne til å lese mens vi ser på TV, derfor dubbes alt som blir vist på våre skjermer. Veldig dårlig løsning etter min mening! Dessuten er jeg blitt skikkelig forelsket i "Torsdagsklubben", og selv om jeg egentlig er en forkjemper mot såpeserier: "Hotell Cæsar" er noe man simpelthen ikke kan leve uten! Før jeg kom hit hadde jeg lært norsk i ett år - av en bergenser. At det er forskjell på den og østlandsdialekten, fant jeg ut ganske fort. Det var litt vanskelig i begynnelsen, men sjå på meg nå! Je begynner å prate dialekt sjøl, je! I forhold til skolen må jeg si at den er helt annerledes enn i Tyskland. Undervisningen her er mye "løsere" og forholdet mellom elever og lærere er nesten vennskapelig. Det var noe jeg ikke kjente til, men likte veldig godt. Jeg synes jeg hadde en veldig hyggelig klasse og koste meg meget, selv om jeg ikke akkurat elsket heldagsprøvene, som også var noe nytt. Jeg skal i allefall ikke glemme 2 AF. Alt i alt fikk jeg oppleve nesten seks fantastiske uker med både norsk vinter og vår, og en hel masse å gjøre. Alt fra skyting med rifle til gammeldans og ekte norsk rakfiskmiddag. Nå skal jeg videre til Finnsnes i Nord -Norge og er veldig spent på hvordan det blir. Dette var i all fal en opplevelse for livet, og siden jeg nesten fikk mitt andre hjem hos familien Iversen, er det sikkert ikke siste gangen jeg setter mine bein på Atna i Østerdalen.
Der Artikel aus der Lokalzeitung "Østerdølen" wird auf der Homepage Trolljentas Verden in Absprache und mit Genehmigung der Redaktion wiedergegeben.
nach oben